Teides Ut- og Innsikter

I lys av blandt annet Frp's akkurat nå ganske aggresive politikk ovenfor en befolkningsgruppe kallet "innvandrere" fikk jeg som innvandrer litt lyst å skrive litt om hva jeg tenker. Hva innvandring i våre to nordiske land betyr for meg. Først fant jeg frem noen morsomme fakta:

I Norge består befolkningen til 7,9 % av innvandrere. Disse er statistisk sett definert som mennesker med to utenlandsk-fødte foreldre, samt barn av slike som er fødte i Norge (andre generasjons innvandrere). Tilsvarende tall i Sverige er 16%. Det er visstnok vanskelig å telle med folk uten oppholdstillatelse og svensk personnummer. Jeg er usikker på om disse er med i den norske prosenten.

Av innvandrere i Norge er de 2 største gruppene mennesker fra Pakistan (26 950 personer) og fra de nordiske land Sverige og Danmark (tilsammen drøyt 40 000 personer).

1/3 av Sveriges befolkning har et etternavn som slutter på -son. Under sin livstid flytter en svensk i gjennomsnitt 11 ganger.

Den typiske innvandrer i Sverige er en kvinne på 27 år som er svensk medborger og som flytter tilbake fra Norge etter 4,8 år. (Hun velger å flytte til Stockholm av alle plasser...)

(Kilder: SSB om Norges befolkning og SSC om Sveriges befolkning )

Innvandrere og innvandringspolitikk er jo en stor og komplisert sak, som en herremann fra Frp uttalte på nyhetene idag så var det jo enkelt å forstå en innvandreres situasjon ur et "mikroperspektiv", men som politisk parti måtte jo Frp se på dette ur et "makroperspektiv" og ut fra Norges og nordmennenes interesser. Må man det? Handler det plutselig ikke om mennesker nå? Er ikke nordmennen og deres interesser en samling av mikroperspektiv?

Nå vil Frp at innvandrere ikke skal få lov å bli norske statsborgere. Det poenget har jeg litt vanskelig for å få grep på. Er det bare norsk statsborgerskap som garanterer en innvandrer å ikke bli kastet ut av landet?Jeg prøver å sette meg inn i situasjonen. Si at jeg har bodd her i 5-6 år på oppholdstillatelse. Kall det arbeidsinnvandrer fra Sverige. Jeg har ikke giftet meg for å sikre meg Norsk statsborgerskap. Er stolt av å være svensk. Så bestemmer Norge at det er trygt for meg å flytte tilbake til Sverige, fordi nå finnes det jobb der. Jeg har arbeidet flittig og betalt skatt, skaffet meg en omgangskrets, blitt noenlunde integrert selv om jeg fremdeles snakker ganske så gebrokkent. Får ikke lov til å bli. På grunn av makroperspektivet til Nordmenn og Norge.
For en krenkelse å bli påvist hvor man må bo å ikke bo! Å ikke få røre seg fritt over grensene. Dette er noe som for oss nordbor er så grunnleggende at vi tar det for gitt.
Men at dette skulle gjelde for noen andre enn oss, det er likevel en fjern tanke.

Jeg hører innvendingen. "Ja men de problemene vi har med innvandrere i Norge, de gjelder jo ikke svensker, dere er jo bare så hyggelige." Ok, så gjelder det kanskje ikke danskene heller, da. Tyskere det var ikke de vi tenkte på heller da egentlig. Men så hvor går grensa for hvor de vanskelige og problematiske innvandrerne kommer fra? Søreuropa, de er jo litt mørkere? De fra litt sånn arabiske lender? De fra lender vi ikke helt relaterer til fordi de snakker så vanskelig. Amerikanere-de er greie, de skjønner vi hva de sier. Hvorfor ikke bare si det! Det er de ikke-vestlige og spesielt pakistanerene det gjelder. (Men det kan man jo ikke si, det blir jo fordomsfullt og fremmedfientlig. Akkurat som om det å kalle innvandrere som gruppe for et stort diffust problem ikke var fordomsfullt). Og kanskje ikke alle Pakistanere heller, ikke han hyggelige, arbeidssomme som du snakket med i taxien, og ikke han som selger dekk. De er jo så intergerte og fine de. Ja, men så hvem er det vi snakker om da?! Kall nå en spade for en spade. Egentlig er det gjengene og de andre kriminelle som overfyller norske fengsler. Og så de arbeidsløse som ikke får jobb annet enn hos fettern fordi de norske arbeidsgiverne helst ikke ansetter de når de har så rare navn. Det er problemet. Og jentene som blir tvangsgiftet av slemme slektninger. etc etc. men så ta tak i de problemene et for et! Det kan umulig være fruktbart å sende flest mulig hjem basert på fødselssted og hvorvidt det er krig der eller ikke?

Makroperspektivet er en sum av mikroperspektiver, det vil si individer og deres skjebner, rastløshet i flyttefoten, flykten fra livsfare eller bare ønske om et bedre liv eller spennende utfordringer i et annen del av verlden.